Criminally hot.

Øøøh.  Jeg har tydeligvis mistet all evne til å ordlegge meg.  Da er det naturligvis på tide med en bloggpost, Y/Y?  Nei, jeg vet ikke helt hvor den logikken kommer fra jeg heller.

Nuvel.  La meg begynne, som alltid, med å fortelle litt om livet mitt.  Som kjent så jobber jeg på Christiania Belysning, og la meg bare si, shit got real.  I begynnelsen av mars så ble daglig leder i butikken der jeg jobber veldig akutt sykemeldt, og fordi jeg da var den mest kompetente av de ansatte (skremmende tanke, amirite) ble jeg satt inn som daglig leder midlertidig.  Dette resulterte mer eller mindre i at hver dag på jobb ble en ny episode av “Marte Gjør Ting Hun Ikke Kan”, og jeg er for å være helt ærlig sjokkert over at hele sjappen ikke har tatt fyr og brent til grunne.

For all del, jeg er langt i fra dum.  Og jada, jeg har klart å gjøre jobben.  Men fy fanden, aldri igjen.  Man kan argumentere for at jeg i utgangspunktet ikke egner meg til å jobbe i butikk eller noe som helst form for serviceyrke, fordi argh jeg hater mennesker ngngghrrehghghfghfgh.  Det er ikke ukorrekt.  Men jeg kan skjule seriemordertendensene godt nok i jobbsammenheng.  Problemet er at det krever en del, og på slutten av dagen har jeg mest lyst til å aldri snakke med en levelde sjel igjen.  Når du da i tillegg skal sitte midt oppi en busslast med ansvar du ikke har bedt om, ikke vil ha og i noen tilfeller ikke helt vet hvordan du skal takle, da blir man litt stresset.  Pluss at de to andre ansatte jeg hadde til rådighet er to 17 år gamle gutter som går på skole, og som bare kan jobbe senvakter og ikke kan komme på jobb før klokken fire.  Når butikken åpner klokken ti, betyr det at jeg har, omtrent tre uker i strekk, stått alene i seks timer hver eneste dag.  Dette var spesielt merkbart når vi midt oppi alt dette skulle ha kampanjer, noe som økte kundeantallet en del.  Ay caramba.

I mars endte jeg opp med å ha jobbet 168 (og en halv!) timer, og det jeg sitter igjen med er en feit lønning, svake nerver og viten om at jeg aldri, aldri, aldri skal være daglig leder i en jævla butikk.  Nå er det heldigvis påske og jeg skal ikke på jobb igjen før på tirsdag i neste uke, og da er heldigvis sjefen bare 50% sykemeldt.  Thank you, Lawd.

Men alt er ikke bare kjipt og fælt, u guise.  Jeg var blandt annet en svipptur til Oslo for å se Children of Bodom, Machinae Supremacy OG Ensiferum.  På en og samme konsert.  Det var en fantastisk opplevelse som jeg aldri vil glemme, og jeg stod helt framme og brølte meg hes når Machinae var på scenen.  Og jeg brølte høyt og entusiastisk nok til at Gazz så direkte på meg opptil flere ganger.  Han pekte på meg og jeg pekte tilbake.  Yes, it was super cool.

Og bare fordi jeg ikke har snakket nok om jobben så har jeg vært på kurs sammen med sånn omtrent femten andre ansatte i CB fra forskjellige butikker landet rundt, og, HOLD YOURSELVES, jeg traff en tøs!  Den triste nyheten er at jeg var for kylling/skadet til å gjøre noe med det.

Forever alone~

Den gode nyheten er at jeg muligens treffer henne igjen om ikke så lenge.  Fingers crossed?

Nok om det.  Jeg har gjenoppdaget Criminal Minds, og holy crap, jeg hadde glemt underholdningsverdien denne serien har.  Greit, plottene er ikke alltid top notch, men prosessen de går gjennom for å finne zhe bad guys er veldig interessant, synes jeg.  Og de klarer jammen meg å mose litt humor inn mellom alle de forferdelige seriemorderene, som hjelper godt på for Criminal Minds har en tendens til å ta seg selv litt vel seriøst av og til.  Det har heldigvis ikke nådd CSI: Miami-nivåer.

Men problemet.  For det er jo alltid et problem.  Problemet er at for en tid tilbake så bestemte CBS seg for at de skulle sparke to av hele tre womenfolk i emsemblet som består av syv personer til sammen.  Mja, for det vi trenger er MER mannfolk i actionserier, amirite?  Så i sesong seks forsvant AJ Cook, som spiller Jennifer “JJ” Jareau, og Paget Brewster, som spiller Emily Prentiss.  Årsaken til dette var offisielt “creative reasons”, som er en bullshitunnskyldning som betyr “vi har ikke nok penger og derfor sparker vi kvinnfolkene for hey hvem bryr seg om dem!  Actionserier er bare for menn anyway.  Mennmennmennmennmennmennmenn!”  For å gjøre vondt verre så var grunnen til at de ikke hadde nok penger at de hadde startet en terribad spinoff med shitty karakterer som ingen liker eller bryr seg om, og som nå er kansellert.  GG, CBS.  De har iallefall rettet opp denne totale failen med å hanke inn igjen AJ Cook, som via Twitter annonserte at hun er tilbake i sesong 7.  BEST DET.

Jeg skal ikke lyve.

Både AJ Cook og Paget Brewster er en stor del av hvorfor jeg ser på Criminal Minds, og Paget Brewster har overtatt Yvonne Strahovskis plass som min “Official Tv Wife”.  My points, let me illustrate them.

AJ Cook, AKA JJ:

I’m sorry, what were we talking about?

JJ har på hvit skjorte = kvalitetsepisode!  Trust me.

Paget Brewster, AKA Emily:

Nnnngh.

Y so pretty.

For å videre utdype hvorfor Paget Brewster er super fucking awesome, så har hun blandt annet fantastisk komedietalent (legg merke til fjeset på 3:33) fra sin tid på Andy Richter Controls the Universe, og er mesterhjernen bak min nye favorittfrase (2:37).  Så beklager, Strahotski, jeg må desverre takke nei og gifte meg med Paget istedet.  Prøv å holde tårene tilbake.  Jeg vet det er vanskelig.

Vel.  Det summerer vel opp livet mitt ganske enkelt og greit.  Nå gidder jeg ikke skrive mer.

PS: Boobies.