Grunnen til at jeg lar det gå så lang tid mellom hvert innlegg er at det gir et inntrykk av at jeg har et sinnsykt spennende og hektisk liv som ikke tillater at jeg setter meg ned og trøkker på et tastatur til alle døgnets tider. Det er ikke helt løgn.
Livet har blitt ganske mye mer hektisk siden jeg fikk meg jobb. Jeg jobber for øyeblikket på Christiania Belysning, og la meg si det sånn, å stå i butikk er ikke bare en dans på roser. Det hadde muligens vært det hvis rosene hadde ekstremt skarpe torner, og denne dansen foregikk barfot. Og rosene faktisk var illsinte Og hvis rosene stod i brann. Folk er ganske rabiate når det kommer til hva de bruker pengene på, og de liker å slenge ordene “dårlig service” og “uakseptabelt” i trynet på deg så ofte som de bare kan. Og når de bruker begrepet “dårlig service” så betyr dette som regel at du, som butikkansatt, nekter å bryte reglene slik at de kan få det som de vil. Ofte er dette knyttet opp til spørsmålet, “Men kan jeg ikke bare få utstillingen, da?”
Nei. Nei, du kan ikke “bare få utstillingen”, for det er ikke noe “bare” involvert i å selge noen en utstilling. Dette er ikke noen jævla klesbutikk. Det er ikke bare å plukke en bukse ned fra kleshenger’n og stappe den i en pose. For det første så er det en god sjanse for at den har stått såpass lenge i utstilling at det har forekommet diverse former for slitasje, så det er ikke lenger en fullverdig vare. Og da kommer de sytende tilbake fordi lampen plutselig slutter å virke skikkelig. Det er det ingen som gidder. For det andre, så resulterer det i at vi må bruke tid og krefter på å pakke ut og, dersom det er snakk om en gulvlampe eller noe slikt, montere opp en ny lampe. Med tanke på at vi såvidt har tid til å rydde i butikken, spesielt nå i disse juletider når hele verden skal ha ekstrapærer og adventsstaker og annet jævelskap, så er det ikke så aktuelt å bruke tid på noe sånt. For det tredje så er det i 99% av tilfellene snakk om en vare som vi får inn igjen, og da går det helt fint an at kunden får lov til å ta en bestilling på varen, slik at vi ringer dem og de får lov til å hente den når den kommer. De av dere som er smarte skjønner vel gjerne at man heller ikke kan ta bestillinger på en vare ingen kan se. Igjen, derfor vil vi ikke selge en utstilling. De fleste aksepterer dette, og tar gjerne i mot tilbudet om en bestilling.
Men så finnes det enkelte irriterende, smålige helveter som absolutt må ha ting nåmedengang, og nekter å høre på en stakkars ansatt som prøver å forklare at de ikke har lov til å selge en utstilling om så jorden var i ferd med å gå under. Okay, det er ikke helt sant, det går greit hvis det for eksempel er en vare vi ikke skal ta inn igjen, da vil vi såklart ha dritten ut av butikk sånn at vi har plass til nye ting. Men når det er snakk om en vare som vi jevnlig bestiller inn igjen, så skal det ekstremt mye til før jeg er villig til å gi fra meg en utstilling.
Jeg har bare jobbet på CB siden slutten av august, men helvete, jeg hater faktisk kunder allerede. De fleste er greie, men så finnes det noen bajsetryner som absolutt ikke vil infinne seg i det de blir fortalt. De er omtrent like ubrukelige som en plastgran som drysser, og jeg vil at de skal dra til helvete. For å si som Sue Sylvester, “I will go to the animal shelter and get you a kitty cat. I will let you fall in love with that kitty cat. And then on some dark, cold night I will steal away into your home, and punch you in the face.”
Um, ja. NOK OM DET. So hey, jeg har faktisk hatt gymeksamen nå. Hvorfor var det ingen som sa til meg at alle hjelpemidler var tillatt? Da hadde jeg kanskje ikke hatt så panikk som jeg hadde. Jaja, det er iallefall over. Forhåpentligvis så har jeg snart et fullverdig vitnemål i hendene. Tenk så fint det hadde vært.
Jeg blir tjue i februar. Hva SKJER med verden.
Jeg har helt sikkert glemt å snakke om noe viktig, men det bajser jeg i! GOD NATT, BTCHZ.
